Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham (Luk 24:27)
Alle profetene fra Samuel av og senere, så mange som har talt, har også forkynt om disse dager. (Apg 3:24)
Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. (Apg 10:43)
Da Jesus etter oppstandelsen traff Emmausvandrerne, så gav han dem en oversikt over Skriften, og hva den forteller om ham. Vi ser siden hvordan også apostlene henviste, ikke til spesifikke skriftsteder, men til «alle profetene«. Både Stefanus (Apg 7) og Paulus (Apg 13:16) benytter seg også av gjenfortellinger av Skriftens hovedtema for å bringe fram budskapet om Jesus.
I den første artikkelen i denne serien, var jeg inne på viktigheten av å grunne på Guds Ord. At det er bedre å bruke ti minutter på ett vers enn å lese ti vers på ett minutt. Dette er sant, og denne type lesning bør man alltid ta seg tid til.
Men det er også en annen side, og den er den man ser her: Oversiktslesing for å gjenkjenne hovedlinjene. Dette kan være Bibelens hovedlinjer som helhet, eller hovedtrekkene i én bok eller ett avsnitt. Men det betegner uansett dette at man leser for å få oversikt.
Vi ser i det som gjengis ovenfor, at oversikten som de brakte, alltid pekte på Jesus. Det var altså ikke snakk om først og fremst en historisk oversikt, men en frelseshistorisk oversikt. Nå er ikke dette noe så spesielt, for Israels historie var nettopp en frelseshistorie. Det var beretningen om hvordan Gud på forskjellige måter til forskjellige tider trådte inn på arenaen for å frelse sitt folk. Resten er nærmest et bakgrunnsbilde for å fortelle oss hvorfor Gud måtte gripe inn for å frelse: Hva folket hadde gjort, og hvordan og hvorfor de var kommet på avstand fra Gud. Slik er det også viktig for oss, å ikke se på Skriften som en lærebok i historie eller profeti eller vitenskap eller etikk eller sømmelighet. Den er alt dette, men viktigst av alt er at den er en lærebok om Gud og frelsen. Moses og alle profetene peker fram mot og forkynner om Jesus. Det er hva den forteller oss om Gud og om frelsen som er det viktigste å finne ut av.
Så, i tillegg til det å grunne på Ordet, det å flytte seg rolig framover i krabbefart, så ta også noen raske turer for å bli kjent i landet. Sett av litt tid nå og da til å skaffe deg oversikten. Ta en søndag eller annen dag du har tid, og sett deg ned og les igjennom en av Bibelens bøker i sammenheng. Start gjerne med en av de kortere, og fortsett til de lengre når du har skaffet deg mer erfaring i å lese Bibelens ord. Men les ikke bare for å komme igjennom, les for å forstå, denne gangen ikke enkeltvers eller ord, men sammenhenger.
Dersom du setter av en halvtime eller times tid til å lese ett av Paulusbrevene, så forsøk som følger: Begynn med et av de kortere brevene. Les det igjennom en gang eller to, slik at du blir litt kjent med det. Første gang man leser igjennom, så er det ofte vanskelig å få det med seg, man må i blant la tankene venne seg til å lese Guds Ord før man kan begynne å få med seg hva man leser, samt at man ved å lese et par ganger venner seg til hvilke ord som er brukt, slik at man ikke senere bruker så lang tid bare på å forstå ordene.
Når du så har lest det kjapt igjennom et par ganger, les det på ny, men denne gangen still deg spørsmålet: Hva er det han snakker om, hva er hovedemnet, hvordan argumenterer han? Dermed blir dette ikke lenger en passiv, handlingsløs lesning, men et aktivt søk etter Guds tanke og sinn. Du søker etter sannheten, graver etter den som etter skjulte skatter. Og for hver ny gang du leser igjennom, så still spørsmålet på nytt, og se om det er noe mer du oppdager. Legg merke til om det er spesielle ord eller tanker som går igjen. Noen spesiell sannhet han påpeker, noen spesiell synd det advares mot. Hva han taler om og hvem han taler til. Skaff deg oversikten over brevet.
Når du har gjort det, kan du senere gå tilbake til å lese sakte vers for vers. Men nå har du en fordel: Du kjenner sammenhengen, og du vet hva som er hovedtanken i det avsnittet du leser nå.
Dette fungerer greit for korte bøker eller brev. Dersom du gir deg i kast med lengre bøker, så blir det vanskeligere å lese dem igjennom på kort tid. Ta allikevel og se om du ikke nå og da kan sette til side en dag spesielt til å studere og lese Guds Ord. Det vil gi deg tilbake. Mang en familie har vekslet på å passe barn og ting som må gjøres, for at den ene og så den andre av foreldrene skulle kunne tilbringe litt tid alene sammen med Gud og hans Ord. Ser du viktigheten, får du også ofte muligheten.
Men med lengre bøker må man ofte gjøre det litt annerledes, slik at man leser et stykke av gangen, og spør seg om hva dette handler om. Neste gang fortsetter man, repeterer først lett for seg selv (ved å raskt se over kapitlene og se hva man husker), for så å lese videre.
Og alt i alt er også målet dette, at dersom jeg anser hele Skriften for å være gitt ved guddommelig inspirasjon, så bør jeg også sørge for å lese den, så jeg vet at mitt liv er basert på alt hva Gud har å si. Men ikke som en passiv, religiøs plikt, men som en aktiv søken etter Guds vilje. Han holder den ikke tilbake for den som søker ham av hele sitt hjerte.
Så ta tid til å gå sakte og grunne på Ordet. Sett så også av tid til å gå raskt og få oversikt. «Fly» over ordet, og se hvordan det ser ut fra toppene, der utsikten er stor. Må Gud velsigne deg til å få del i alt hva han har å si.
Geir-André