Han visste ikke hvor den kom fra. Men tjenerne visste det, de som hadde øst opp vannet. (Joh 2:9)
Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet. Og hans disipler trodde på ham. (Joh 2:11).
Dette er fra beretningen om hvordan Jesus gjorde vann til vin i Kana i Galilea. Det var mange som var involvert. Alle fikk smake vinen. Alle fikk oppleve miraklet. Men det var ikke alle som visste at det var et mirakel. Kjøkemesteren var overrasket over at den gode vinen var spart helt til nå. Brudgommen står det ikke så mye om. Han var kanskje bare overrasket og fornøyd over at kjøkemesteren skrøt av vinen, og også av hvordan han hadde spart den. Han visste vel at han ikke hadde spart noe spesielt, men var vel fornøyd med seg selv likevel, over hvor godt det hadde endt.
De som visste om hva som hadde skjedd, var tjenerne, og disiplene. De visste at det var Jesus som hadde gjort et mirakel. De så hans herlighet. Og de trodde på ham.
Hvorfor?
Hvorfor var det at tjenerne visste om miraklet, mens de andre ikke gjorde det? Det skyldtes at tjenerne hadde vært med på å utføre miraklet. Det de gjorde var riktignok ikke i seg selv mirakuløst, men de var med på å hjelpe fram Jesu mirakel.
Det er også det som er vår oppgave nokså ofte. Ikke at vi skal utføre mirakler, for det kan vi ikke. Men Jesus kan. Vår oppgave er å være så nær ham, at når han utfører mirakler, så kan vi være med på å legge det til rette for dem.
Du kan være den som ber, selv om det aldri er du som gir bønnesvar.
Du kan være den som gir det avgjørende vitnesbyrdet, selv om det ikke er du som føder på ny.
Du kan være den som bringer et trøstens ord, skjønt du ikke på forhånd visste at det ville trøste.
Mang en gang har du sikkert opplevd at du har gjort noe som har gitt resultater, men du har visst med deg selv, at det var ikke jeg som gjorde miraklet i det. Jeg gjorde bare det jeg skulle, og så utførte Herren et mirakel.
Takk?
Fikk disse tjenerne noen takk for det de gjorde? Vel, det ser ikke slik ut. Tross alt, de var ansatt der for å øse opp vin og børe den ut. Det var faktisk ingen som oppdaget at de hadde gjort noe spesielt. Kjøkemesteren bad om vin, og de brakte ham vin, akkurat slik han forventet. Han var fornøyd, ja. Men han hadde ikke den ringeste idé om at han hadde opplevd et mirakel. Og han skrøt aldri av tjenerne for deres villighet til å være en del av miraklet. For ham syntes deres andel av dette å være selvfølgelig. De skulle bringe vin, og de brakte vin.
Den som har levd med Herren en stund, vil ofte ha opplevd akkurat dette. Du var nervøs foran din oppgave, ante ikke hvordan den skulle kunne fullføres. Men så kom Herren med bønnesvar, og lot det lykkes for deg. Du vet at du har vært med på et mirakel. De andre synes kun at du har gjort jobben. Tross alt: På hvilken måte var disse tjenerne forskjellig fra andre tjenere som brakte vin? Ikke på noen måte som var synlig hverken for kjøkemesteren eller for brudgommen.
Herlighet!
Men fikk de så sin belønning? Ja, det fikk de: De så hans herlighet! Den som er opptatt med å oppnå menneskers pris, vil ofte gå glipp av den, men den som er fornøyd med å ha personlig sett Herrens herlighet, vil kunne vitne om, at det har de gjort.
Søk Herren! Vær sammen med ham. Gjør det han vil du skal gjøre. Og vær ikke opptatt med om andre ser det, vær fornøyd om du har sett hans herlighet! Det er det viktige.