Og en mann som hadde vært lam fra mors liv av, ble båret dit. Hver dag la de ham ved den tempeldøren som kalles Den fagre, for at han skulle be dem som gikk inn i templet, om almisse. Apg 3:2
Er man selvstendig næringsdrivende, så må man gjøre sitt beste for å finne ut hvordan man kan tjene mest mulig. Lønnen er ikke fast, den avhenger av at man får utnyttet de beste mulighetene. Vi har her en profesjonell tigger. Han ble båret til arbeidet hver dag. Det var ikke noe som skjedde nå og da. Det var ingen hobby. Dette var hans arbeide. Noen bar ham dit han skulle. Han måtte gi beskjed om hvor han skulle, og når han skulle dra dit. Og han visste hvor han ønsket å sitte.
Han ønsket å sitte der han ble sett av dem som gikk inn i tempelet.
På vei inn
De som han ønsket å bli sett av, var de som var på vei inn i templet. Ikke på vei ut, men på vei inn.
Hvorfor dette? Hvorfor ikke like gjerne sitte slik at han ble sett av dem som gikk ut?
Jeg tror han satt der, slik at de som var på vei inn, og som kanskje lurte på om de var verdig et møte med Gud, kunne skaffe seg litt god samvittighet før de gikk inn.
Det var nok mange ting som kunne tynge dem ned på vei inn, og de hadde alle hørt om at Gud var en hellig Gud. Så når de var på vei inn til gudstjenesten, inn til der hvor ofrene skulle bringes frem, så kunne de skaffe seg litt bedre samvittighet ved å gi litt penger til en stakkar som satt der. Så kunne de tenke ved seg selv at nå har jeg gjort noe godt, nå kan jeg komme frem for Gud.
Hvordan er det med oss?
Men hvordan er det med oss? Hvordan kommer vi frem for Gud?
Kjenner vi at vi kan «… med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.» (Heb 4:16), eller føler vi behov for å se etter noe vi kan gjøre før vi går inn, for å få litt bedre samvittighet.
Hvor skal vår frimodighet være?
Vår frimodighet må ikke være basert på hva vi har gjort. Det vi gjør er uansett ikke bra nok. Men det er noe som er bra nok:
Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Heb 10:19.
Det som avgjør hvorvidt Gud hører vår bønn, hvorvidt Gud vil komme med sin hjelp; det er ikke hva vi gjør i desperasjon før vi kommer inn for hans nærhet.
Det avhenger av hva han gjorde for oss
Så la oss hjelpe dem som er i nød, både på vei inn og på vei ut fra vårt fellesskap med Gud.
Men la oss aldri gjøre det for å sikre oss adgang til Gud.
Den adgangen er kun igjennom Jesu blod.