«Selv har du rettledet mange og styrket maktløse hender. Dine ord reiste opp igjen den som snublet, og vaklende knær har du styrket. Men nå, når det gjelder deg selv, blir du motløs. Når det rammer deg selv, blir du redd.»
Job 4:3-5 NB
Elifas fra Teman var en av Jobs venner, og det er han som sier dette til Job.
Men det er vel ikke bare Job han kunne ha sagt dette til. Han kunne nok sagt det til de fleste av oss.
Andres problemer
Er det ikke underlig hvor små andres problemer kan være? Du ser mennesker som fortviles. De biter negler, de går fram og tilbake. De glemmer hvor de har vært og hva de skal. De er så nervøs at de knapt kan klare å holde seg sammen. Og alt på grunn av problemer.
Små problemer.
Betydningsløse problemer.
Ting som ikke burde være et problem i det hele tatt.
Det er jo bare å gjøre slik, forholde seg sånn, se det på denne måten. Bare sette seg ned og tenke rolig gjennom saken. «Se, det er jo ikke så ille!»
Man kan sannelig undre seg over hvorfor folk går så fullstendig av skaftet for slike små ting.
For ikke å snakke om: Tror ikke disse menneskene på Gud? Vi har jo en stor Gud! Ingenting er umulig for ham! Alt er i hans hender og han kan gjøre mer enn alt, langt utover hva vi kan fatte eller forstå. Bare legg det fram for ham!
Ja, sannelig kan man undre seg over hvorfor folk fortviles så lett.
Våre problemer
Men med våre problemer så er det selvsagt annerledes. Våre problemer er store. Våre problemer er vanskelige. Våre problemer er det grunn til å være bekymret for.
Det er jo tross alt ikke bare å gjøre sånn eller slik. Det er så mange ting som kan skje. Det er så mange ting man bør tenke over. Du må være skikkelig naiv dersom du tror at en sånn «tenk positivt, lev lykkelig»-filosofi kan hjelpe. Våre problemer må tas på alvor.
Og ærlig talt, en «bare be, så skal du få se»-tankegang, er den så mye bedre? Jeg kan ikke forvente at Gud skal fikse alle problemer jeg skaper for meg selv. Han har dessuten føltes veldig fjern i det siste. Jeg tror ikke helt han bryr seg om meg lenger.
Dessuten, du skjønner, det er grunner. Mitt forhold til Gud har kanskje ikke vært så optimalt i det siste. Det kunne i alle fall vært bedre. Og slik det er nå, kan jeg ikke forvente at Gud skal gjøre noe.
Gud er den samme
Ofte er Gud mer allmektig når det gjelder andre. Ofte er Gud mer nådig, mer barmhjertig, mer kjærlig når det gjelder andre. Vi mister lett tiltroen når det gjelder oss selv.
Men Gud endrer seg ikke. Hans kjærlighet er evig (Jer 31:3). Den er ikke plutselig blitt borte. Han har ikke plutselig glemt oss. Rådet til Job er også et godt råd for oss:
«Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må vente på ham.»
Job 35:14
Han ser din sak. Han ser dine venners sak, men han ser også din sak. Han elsker dem, og han elsker også deg. Han er barmhjertig og nådig mot dem, og det er han også for deg.
La oss ikke så lett fortvile. Vår Gud er både en mektig Gud og en trofast Gud. Og han er vår Gud.
Gå til ham, både når det gjelder andre, og når det gjelder deg selv!