Forkynnelsen

«Å, om min sorg kunne bli veid, og all min ulykke samtidig lagt på vekten! For nå er den tyngre enn havets sand, derfor var mine ord overilet.»
‭‭Job‬ ‭6:2-3

Det finnes ikke problemer, bare utfordringer

Dersom man har vært borti diverse selvhjelps- eller management-bøker, så har man sikkert sett setningen over.
Tanken er at dersom man bare er positiv, så vil man klare alle ting.

Dette er en grei nok tanke, men den tar ikke høyde for alt.
Den tar ikke høyde for når problemene kommer i flokk. Den tar ikke høyde for når de rett og slett er for tunge.

Når problemene kommer i flokk

Det Job taler om her, er problemer som ikke kommer alene. Han har hørt på sine venner, og de har kommet med sine lettvinte råd.
Men det Job forteller om her, er at han har flere problemer enn ett.
Han sier her:

all min ulykke samtidig lagt på vekten!

Det er én ting å oppleve problemer ett av gangen. Noe annet når sorg og ulykke kommer samtidig.
Vi hadde nok klart å løse ett problem, men så kommer et annet samtidig. Job stod hjemme og ante ingen uro, når plutselig det ene budet etter det andre kom og fortalte om ulykker som hadde skjedd. Hadde det bare vært én ulykke, så hadde det vært så sin sak. Men nå kom ulykkene i flokk, og attpåtil ble han selv syk.

De kommer når man er svak

For det var Jobs neste problem.
Det kom ikke bare ulykker, men ulykkene ble etterfulgt av personlig sykdom.
Når han mest av alt trengte å ha styrke til å møte problemene, så ble han i stedet syk.
Hans venner var ikke syke.
De kom for å trøste ham, men klarte ikke å skjønne hvorfor han klaget så mye.
Man skjønner gjerne ikke slikt når man selv ikke har vært i samme situasjon.

En vekt

Job ønsket å kunne legge sine problemer på en vekt.
Han ønsket at han kunne veie dem.
Det ville vært så mye enklere. Tenk om våre problemer kunne bli veid. Tenk om vi kunne fortelle våre venner at jeg har det akkurat så ille.
Men nå kan vi ikke veie våre problemer. Vi kan bare forsøke å forklare dem.
Og da er det ikke sikkert folk forstår hvor ille det er.
De ser tross alt bare ett problem ad gangen. Vi opplever alle problemene samtidig.
Og når de kommer samtidig, så tynger de.

Hvor mye de veier

nå er den tyngre enn havets sand

Job kjente på tyngden av problemene.
De var tyngre enn havets sand.
Hvor mye veier havets sand? Skal du gå rundt og hente det opp for å legge det på skålvekten, så bør du helst ha god tid. Havets sand veier mye.
Vi kan alltids høre på hva Job sier, og fortelle ham at han overdriver.
Det er slett ikke så ille.
Men en byrde er alltid lettere når man ikke trenger å bære den. Og den er betydelig lettere når man ser den ligge på bakken, enn når man har gått med den på ryggen i oppoverbakke en stund.
Kun Job kan vite hvor tung byrden er for Job.
Og dessverre er det ikke alltid at alle skjønner det.

En som skjønner

Noe av det beste med Bibelen, er at den ikke forsøker å late som at problemer ikke finnes. Den forsøker heller ikke å fortelle at det alltid er lett.
Jobs bok inneholder veldig lite med hendelser. Alt som skjer er beskrevet i de to første og det siste kapitlet. Resten, trettini kapitler er en gjengivelse av hvordan mennesker misforstår hva som skjer, inntil Gud kommer og oppklarer ting.
Er det ikke ofte slik også for oss? Hendelsene kan være små og korte, men den endeløse grublingen på hvorfor, og våre venners misforståtte forsøk på å skulle oppmuntre, det er det som tar mesteparten av kraften fra oss og forårsaker oss mange av problemene.
Men Bibelen beskriver det som det er.
Den forteller oss også om en som forstår oss.

For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd.
Heb 4:15

Det er en som ikke tar lettvint på det. Det er en som selv har følt på kroppen at problemene syntes mer enn han kunne bære:

Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.
Heb 5:7

Det er én som forstår oss. Og hva står det om han?

Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem.
Heb 7:25

Dine venner forstår deg ikke.
Men det er greit. Det får være så. De har ikke opplevd hva du har opplevd, og de kan ikke se alt du går igjennom.
Men det er én som har opplevd det. Det er én som ser det. Og denne ene, han lever for å gå i forbønn for oss.
Til ham kan du alltid komme.
Han er all trøsts Gud.

Gå til ham!

«Selv har du rettledet mange og styrket maktløse hender. Dine ord reiste opp igjen den som snublet, og vaklende knær har du styrket. Men nå, når det gjelder deg selv, blir du motløs. Når det rammer deg selv, blir du redd.»
‭‭Job‬ ‭4:3-5‬ ‭NB‬‬

Elifas fra Teman var en av Jobs venner, og det er han som sier dette til Job.
Men det er vel ikke bare Job han kunne ha sagt dette til. Han kunne nok sagt det til de fleste av oss.

Andres problemer

Er det ikke underlig hvor små andres problemer kan være? Du ser mennesker som fortviles. De biter negler, de går fram og tilbake. De glemmer hvor de har vært og hva de skal. De er så nervøs at de knapt kan klare å holde seg sammen. Og alt på grunn av problemer.
Små problemer.
Betydningsløse problemer.
Ting som ikke burde være et problem i det hele tatt.
Det er jo bare å gjøre slik, forholde seg sånn, se det på denne måten. Bare sette seg ned og tenke rolig gjennom saken. «Se, det er jo ikke så ille!»
Man kan sannelig undre seg over hvorfor folk går så fullstendig av skaftet for slike små ting.

For ikke å snakke om: Tror ikke disse menneskene på Gud? Vi har jo en stor Gud! Ingenting er umulig for ham! Alt er i hans hender og han kan gjøre mer enn alt, langt utover hva vi kan fatte eller forstå. Bare legg det fram for ham!

Ja, sannelig kan man undre seg over hvorfor folk fortviles så lett.

Våre problemer

Men med våre problemer så er det selvsagt annerledes. Våre problemer er store. Våre problemer er vanskelige. Våre problemer er det grunn til å være bekymret for.
Det er jo tross alt ikke bare å gjøre sånn eller slik. Det er så mange ting som kan skje. Det er så mange ting man bør tenke over. Du må være skikkelig naiv dersom du tror at en sånn «tenk positivt, lev lykkelig»-filosofi kan hjelpe. Våre problemer må tas på alvor.

Og ærlig talt, en «bare be, så skal du få se»-tankegang, er den så mye bedre? Jeg kan ikke forvente at Gud skal fikse alle problemer jeg skaper for meg selv. Han har dessuten føltes veldig fjern i det siste. Jeg tror ikke helt han bryr seg om meg lenger.

Dessuten, du skjønner, det er grunner. Mitt forhold til Gud har kanskje ikke vært så optimalt i det siste. Det kunne i alle fall vært bedre. Og slik det er nå, kan jeg ikke forvente at Gud skal gjøre noe.

Gud er den samme

Ofte er Gud mer allmektig når det gjelder andre. Ofte er Gud mer nådig, mer barmhjertig, mer kjærlig når det gjelder andre. Vi mister lett tiltroen når det gjelder oss selv.
Men Gud endrer seg ikke. Hans kjærlighet er evig (Jer 31:3). Den er ikke plutselig blitt borte. Han har ikke plutselig glemt oss. Rådet til Job er også et godt råd for oss:

«Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må vente på ham.»
‭‭Job‬ ‭35:14‬

Han ser din sak. Han ser dine venners sak, men han ser også din sak. Han elsker dem, og han elsker også deg. Han er barmhjertig og nådig mot dem, og det er han også for deg.

La oss ikke så lett fortvile. Vår Gud er både en mektig Gud og en trofast Gud. Og han er vår Gud.

Gå til ham, både når det gjelder andre, og når det gjelder deg selv!